Episode 1: Jeg var ikke borte

Kjære tante Flir!

Takk for sist! Jeg hører at du har blitt rik, og at du har det så fint i takrenna di. Servietter å sove i, stearinlys å varme deg på, og så mye mat at du aldri trenger å tenke på sukker.

Det må jeg. Og nå skal du høre noe rart.

Alle i Eventyrbyen sier at jeg var borte i går. Hele dagen og hele natta!

Men jeg var ikke borte! 

Jeg visste jo hele tiden hvor jeg var. Det var bare ikke så lett å vite hvor i skogen jeg var. Det dumme var at skogen ble så mørk. Det knirket i trærne, og det var så skummelt. Jeg spilte litt på munnspillet mitt. Det pleier å hjelpe, men det hjalp ikke så mye akkurat da. Så plutselig kom det noen! Det var Kari og Gloms, og da ble alt sååå mye bedre. De hadde lett etter meg hele dagen, og hele natta. 

Resten er en lang historie, og den klarer jeg ikke å skrive alt om her i brevet. Får heller fortelle deg det når du kommer på besøk til sommeren.

Men tante, har du prøvd å kjøre med goderiski? Det har jeg! Du suser av gårde, og skiene blir superglatte på snøen. Det beste er at du kan slikke på dem etterpå, men Gloms spiste opp halve skiene sine før vi kom hjem. Han sa at det gikk raskere, men hadde det ikke vært for at all fjertingen hans ga ham racerfart, ville han blitt altfor sen til julefesten.

Men så skjedde det noe forferdelig.

Jeg hadde en hel sekk med sukker. Til kaka mi. Til julefesten! Og nå har jeg rotet den bort igjen.

I dag lå det en lapp på døra mi. Jeg vet ikke hvem som skrev den. På lappen stod det en gåte, og jeg må løse den for å finne sukkeret:

Jeg har en hatt, men ikke et hode.
Jeg har en fot, men ikke en tå.
Jeg er rød med hvite prikker.
Kikk under meg, så får du se.

Kanskje kan du hjelpe meg, tante. Men brevet ditt bruker så lang tid fra India at kaka heller blir en vårkake. Det er et problem.

Hilsen din Musse

P.S. Hvis noen andre som er sammen med deg også leser dette, er det helt i orden. De kan gjerne hjelpe med gåten.